Agra

03.02.2006

Hei!
Na er det litt lenge siden sist, men vi finner ikke alltid internett...
Mye har skjedd de siste dagene, vil ikke kjede dere med lang mail, men MA fortelle mye av det!
0200 den 31.1 skulle toget ga til agra. Vi var vakne hele natta. Forste pa stasjonen motte vi verdens rareste gjeng: en inder som lespet pa engelsk og 2 meter bred, en bevapnet vakt, en engelskmann, en slovener og noen menn fra turistkontoret. Vi satt pa kontoret og horte pa den lespende mannen da noe rorte seg bak oss og verdens storste rotte kom frem under sofaen vi satt i.... Den var pa storrelse med en katt!!!! Og vi hoppet opp pa bordet, alle mennene skrek og slo etter den med kost. Var sa trette og lo til vi grat!
Sa ventet vi pa perrongen med skumle indere som stirret og spyttet og det var morkt og kaldt. Toget var en time forsinket. i trodde det skulle vare 2,. klasse, som egentlig er kjempebra, men vi hadde en vogn med tre koyer i hoyden, bare snorkende menn, stinket urin og iskaldt! Vi var sa redde og slitne og overrasket at vi satt sammen pa en seng og bagasjen pa en annen. Tok fem timer, men la og skalv og fulgte med pa bagasjen hele natten. De var hyggelige og hjalp oss med riktig avstigning, men det var hakket for shabby!

I agra sa vi taj mahal, som virkelig var helt fantastisk! Vi kom rett etter soloppgangen, med fa turister og magisk dis.
Var tungt a bare sekkene med oss overalt i agra. Selve byen er kjedelig og masete sa var glad vi skulle videre. "luksus" bussen vi hadde bestilt gikk ikke, sa dro til lokalstasjonen og tok ordentklig indisk buss halvannen time ut fra byen, til Bharatpur. Det var kjempefint a oppleve landsbyen sammen med andre indere! Pa stasjonen kjopte vi biletter videre fra varanasi til chennai, 40 timers tur.
Sa matte vi vente pa toget til varanasi. det var fire timer til. Satt pa statsjonen og ble omringet av 50menn som bare stirret. de fleste sa ingenting, noen spurte de samme sporsmalene om igjen om hvor vi var fra osv. i FIRE timer! Og sa kom en gammel indisk dame og satte seg ved siden av meg. Hun virket hyggelig og ga meg en peanott. Sa fiklet hun med haret mitt og snakket bare hindi. Men sa ville hun ha armbandene mine, og begynte tydeligvis a erte oss, for hun lo og alle mennene lo. Hunklop meg og lo og var frekk. Det var irriterende og folte meg lurt, men kunne ikke ga derfra for da hadde hun vunnet... Sa fant vi ut at hvis vi stirrer intenst tilbake og smiler litt rart sa blir de forlegne og ser bort eller gar. Og hun ble usikker og flau og gjemte seg under sjalet sitt, og gikk til slutt. Vi vant!

Sa ble situasjonen kjempefin! Vi fikk en hel vennegjeng. Noen snakket litt engelsk, og fikk roy av sandra, og vi fikk gratis indisk chai- te med sukker og melk i en hjemmelaaget keramikk kopp som man bare knuser i gatene etterpa! Bestemte odss for a drikke den og heller bli syk, for det var det verdt! Men vi er fortsatt heklt fine. Og fikk gave, indisk godteri. Kokosgele. veldig sott, litt godt og litt rart
Sa matte vi ga pa toget, de fant vognen for oss, vi fikk adresser og var utrolig glade!
Toget var heldigvis bedre, vi fikk indisk middag og motte en jente som ga oss hjemmelaget mat. Veldig godt.
Sa idag kom vi til Varanasi. Slitne utsultet og overtrotte. stasjonen er visst ikke stedet a vare med tanke pa kriminelle gjenger, men be hentet av hotellet og kom ned til ghatene, ved bredden av ganges der de bader. Og her er det helt ubeskrivelig flott!!! Hotellet er dodsbra, vi har utsikt til ganges som virkelig ser dod ut! Det skal viist vare 500 faecical bakterier per 100 ml i tillat badevann, eller mindre. Ganges har 1.5 millioner per 100 ml... Men de bader og de bader. Vi spiste og sa gikk vi ut. Det er crazy mionkeys pa balkongen var og over alt, og kuer i mangfold. Hundre meter fra hotellety motte vi en liten gutt, bapu pa ti ar, som viste oss veien til der de brenner lik. Det var litt rart for jeg tror ikke jeg skjonner helt at det faktisk er mennesker pa balene. Vi sa at de dypper dem i vannet, med orange pledd pa, og sa brenner dem i tre timer. Asken og benrester kastes pa ganges eller tas med hjem.
Fikk info fra en frivillig guide om dette og mye hindi kultur og religion. Babo er av melkemann kasten, ganske bra, men guiden var lavere. Han kan ikke gifte seg med kjaresten sin, av foreldrene, selvb om loven forbyr kastesystemet.
Sa tok bapu oss med rundt i gatene, til en guru som spadde oss i handa. Jeg var en fransk musiker i mitt forrige liv, og na skal jeg visst bli 79 ar, 15 dager og fem timer gammel... Jaja. Jeg tror jeg tar det med en klype salt, for jeg skal bli hundre ar.
sa gikkk vi til butikken der bapu jobber, og fikk se hundrevis av sjal, silke, pashmina, tepper osv. Fikk chai av guruen og i butikken. Hadde det utrolig hyggelig, de er sa snille og hjelpsomme. Sa na eier jeg ett vakkert og mykt pashminasjal, og tre silke putetrekk. Og de er ekte, vi testet alt med brennetesten.